DEL 2. VESKE MED EGENDESIGNET LOGO

Veske med egendesignet logo

Oppgave A.

Logo

Da vi fikk i oppgave å lage oss en logo, hvor man skulle trekke paralleller til bærekraftig uvikling, må jeg innrømme at hodet mitt til og begynne med var helt tomt. Jeg visste jo at ideen bak den bærekraftige utviklingen skulle inneholde et naturelement som sto for det bærekraftige, og et menneskeelement som sto for utvikling, og at det i design handler om å skape gode og brukervennlig produkter som skader livsvilkårene i verden i minst mulig, i løpet av prosessen, i bruk eller ved avhending.

Jeg grublet lenge og vel, og tegnet flere typer før jeg endelig bestemte meg. Det måtte bli en lett logo med en enkel renhet i seg, noe som nok gjenspeiler litt av min personlighet.

(”Cradle to cradle”, og prinsippene om universell utforming/Design for alle,
http://img 8. custompublish.com/getfile.php/998853.1488.ceuteaxsbd/2009+-+WUD+-+Utlysning.pdf.?return=www.dataforeningen.no)

I logoen min valgte jeg å bruke initialene; nbs – Nina Bråthen Sauro og male på tre rød blomster med grønne stilker. Blomstene symboliserer glede og spirende liv, og viser naturen fra sin vakreste side. Sirkelen representerer en syklus, eller et lukket kretsløp som er selvforsynt og har evnen til selvopprettholdelse. Selve vesken er sydd i ubleket bomullslerret som inneholder 100 % bomull, og er et bevisst valg av stoff, i forhold til tanke på miljøet.

(www.astronomer.com/symboler.htm.)

Slik ble skissen av logoen:



Slik lager du logoen:

1. Klipp ut en lapp på 20 x 20 cm.
2. Tegn/trykk eller mal logoen din på med tekstilpenn/teksilmaling, bruk minst 2
forskjellige farger.
3. La logoen tørke før du stryker den.
4. Klipp så logoen ut etter ønsket størrelse.

Og slik ble det logoen på stoff:



Verktøy og maling

Jeg brukte sort tekstilpenn på initialene mine; nbs og tekstilmaling i grønne nyanser på stilkene og røde nyanser på selve blomsten. Her brukte jeg tynn pensel under påføringen. I tillegg broderte jeg en ramme i sirkel med attersting.

Oppgave B.

Veske

Alle hadde fått beskjed om å ta med seg et bærenett/veske i tøy til undervisningen, og bordene bugnet av ulike vesker i forskjellige farger denne dagen. Det tok ikke lang tid før vi hadde bestemt for to modeller; en veskemodell og en bærenettmodell. Vi har mange bærenettmodeller i tøy hjemme hos oss, så jeg fikk lyst til å lage noe annet - derfor valgte jeg veskemodellen som kunne henges over skulderen. Neste gang vi møttes hadde Ellen –faglæreren våres, laget mønsteret til begge veskene ferdig, og så var det bare å sette i gang.

Slik lager du vesken:

1. Fest mønsteret med knappenåler til det dobbelt lagte stoffet
2. Klipp etter mønsteret.
3. Sy med zikk-zakksøm i ytterkant rundt hele stoffet, samt bunnen.
4. Fest knappenåler på vrangen, rundt bunnen i veska og i stoffet som skal
festes til bunnen.
5. Sy med rett søm på vrangen rundt bunnen.
6. Vreng vesken tilbake.
7. Brett inn en dobbel brettekant (ca. 3-4 mm.), rundt veskekanten og
bærestykke, og fest med knappenåler.
8. Så syr du en lett tråkletråd rundt og fjerner knappenålene.
9. Sy så en rett søm på den brettede kanten.
10.Vesken er ferdig.

Her ser du litt av prosessen:



Her har vi lagt mønsteret på og festet med knappenåler.



Og her syr vi vesken sammen.


Vask så vesken på 30 gr. finvask,
(Den krymper ca. 13%, så den blir litt mindre enn utgangspunktet!) og stryk den hvis du vil ha en glattere finish, før du fester den ønskede logoen på. Sy så rundt logoen med zikk-zakksøm, og fest den godt. Stryk gjerne vesken og logoen en gang til hvis du ønsker det.

Vips! Så er du en lykkelig eier av en ny skulderveske i tekstil.



Refleksjon

Jeg tenker at det å sy en slik type veske godt kan gjøres både i barne- og ungdomskolen, selv om det i Kunnskapsløftet 06 (K06), først og fremst er et kompetansemål som skal være nådd etter 10. trinn. Målet for faget her er at elevene skal stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser og arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer samt dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner.

På tross av dette mener jeg at veskeoppgaven fint kan lages etter 7. trinn, for elever fra 5. til 7. trinn også. Elevene her skal bla. kunne lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. De skal benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider, samt bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess. Ved veiledning fra læreren kan elevene på dette trinnet fint lage en skisse til en logo, tegne ut mønsteret og sy denne på vesken.

Som faglærer i faget ville jeg på forhånd valgt ut et stoff som både er miljøvennlig og lett å jobbe med for elevene. Jeg ville brukt en enkel veskemodell/bærenett som utgangspunkt, og brukt stasjonsarbeid som metode i klasserommet. Så ville jeg delt klassen inn i 3 grupper, den ene gruppen jobber med å klippe mønster, feste knappe nåler og tråkle rundt vesken, mens den andre gruppen tegner, risser, maler og klipper til logoen. Den tredje gruppen syr først selve vesken sammen, deretter syr de på logoen. Etter at elevene har blitt fordelt på gruppene/stasjonene ville jeg gått grundig gjennom hva som skulle gjøres på hver stasjon, i tillegg til å gi opplæring i bruk av symaskinen, før elevene begynner å jobbe med veskeprosjektet sitt.

Når man jobber sammen slik som dette i grupper kan dette fremme motivasjon og skaperglede, ideene kommer lettere frem når man diskuterer og jobber sammen, man blir mer kreativ i sammen med andre. I tillegg er det sosialt og man hjelper hverandre gjennom skaperprosessen.

Følg linken og se hvordan de har gjort det på Innsmøla skole i Smøla kommune;

smola.pedit.no/web/PageND.aspx?id=102516 –

Kunnskapsløftet 06, kunst og håndverksfag etter 7.trinn og etter 10. trinn, http://udir.no/grep/Lareplan).

Kilder:
- ”Cradle to cradle”, og prinsippene om universell utforming/Design for alle.
http://img 8. custompublish.com/getfile.php/998853.1488.ceuteaxsbd/2009+-+WUD+- +Utlysning.pdf.?return=www.dataforeningen.no
- www.astronomer.com/symboler.htm
- Kunnskapsløftet 06, kunst og håndverksfag etter 7.trinn og etter 10. trinn,
http://udir.no/grep/Lareplan
- smola.pedit.no/web/PageND.aspx?id=102516 –

DEL 3. SPIKKING - LEIRE - TRYKKETEKNIKKER

Spikkeoppgave i rått tre

I denne oppgaven skulle vi finne oss noen friske kvister fra veikanten, skogen, hagen eller lignende, og ta disse med til skolen neste dag. Står kvistene på en annens eiendom, så husk å spørre om lov før du sager ned kvisten!

De forskjellige trærne rundt oss i skog og mark har forskjellig hardhet, noen er harde å spikke i, mens andre er myke å spikke i. Velger du lind, får du et utrolig godt emne å spikke i, da dette er ”mykt som smør”. Ellers kan du også bruke osp, rogn og bjørk, disse egner seg fint. Kvisten må være våt og myk, det gjør spikkingen mye lettere, også må man jo ha en skarp kniv til selve spikkingen da.

Noen tips før du begynner:

• Bruk en liten kniv som er god å holde i.
• Bruk alltid fersk trevirke, helst fra løvtrær (osp, rogn, bjørk, lind e..)
• Ha alltid plaster i nærheten, det er fort gjort å skjære seg.
• Sitt i ro mens du spikker, da har du bedre kontroll.
• Blir du ikke ferdig, legg spikkekvisten i fryseren–da holder den seg
fersk og myk for spikking senere.
• Pass på å bryne kniven så den alltid er skarp og fin.



Halveis i spikkeprosessen



Ferdig med spikkingen



Synes du det er vanskelig å se hva slags dyr det skal forestille? Hm…-det er et pinnedyr vel. ;)

Kilde: Gjør et spikk! I regi av Skogselskapet og Norges Husflidlag, www.spikk.no


Oppgave B.

Leire

Å jobbe med leire var en morsom og spennende opplevelse, men også ganske krevende. Det var ikke lett å få gode resultater sånn helt uten videre, her måtte det virkelig jobbes!

I våt tilstand har leiren egenskapen at den er plastisk, den er myk og lett å forme, men når den tørker krymper den noe. Gjennom keramiske prosesser blir den ellers myke og formbare leiren, formfast og bestandig – og kan brukes til hensiktsmessige formål som for eksempel oppbevaring av mat, flytende væsker og lignende, til å steke og koke og lignende.

Før man begynner å jobbe med leire må man gjøre grundig forarbeid med leira. Den må eltes godt, slik at en blir jevn og smidig og uten luftblærer. Blir leira for fast kan man fukte den litt med litt vann og fortsette arbeidet.

Det finnes ulike metoder til å forme leire, vi kan bruke pølseteknikk, kjevle, lime med slam, trykke med ulike former, relieff, tommeltottmetoden, lage etter gips/papp- form, trykke eller stanse ut og dreiing.

Tørketiden er veldig viktig, denne avhenger av fuktighetsgraden, godsets tykkelse og temperaturen. Ved langsom tørking bør man legge plast over produktene. Deretter kan leirarbeidene brennes i keramikkovnen.

Etter at produktet er ferdig formet og tørket, kan man behandle de med for eksempel glasurmaling i akryl og oksider. Eller overflatebehandles etter brenning med for eksempel skokrem.


Vi har jobbet med 4 forskjellige typer leire;


• Papirleire
• Krank
• Rød terrakotta
• Hvit leire


Papirleire

Er en hvit leiretype som er laget av papir. Leira var veldig lett og god å jobbe med, men måtte være forsiktig med den og behandle det ferdige produktet med en lett hånd. Fordelen med den er at den ikke trenger å brennes, den skal bare stå å tørke på et tørt sted i ca. 1 uke?. Dette er en ganske dyr leiretype

Vi fikk i oppgave å lage en utedo. Teknikken vi skulle bruke var en klype-/sammensettingsteknikk. Her kjevlet jeg ut et rektangel som jeg la rundt en kloss. Jeg brukte en syl for å risse inn strekene, som skulle forestille plankene på veggene. Skjærte så ut et lite vindu i den ene ”plankeveggen” før jeg forsiktig trakk ut klossen. Jeg skråskjærte så reisverket og satte det på en bordplate. Så kjevlet jeg ut en ny leirbit og brukte den til tak. For å få taksteinmønster brukte jeg neglen på tommelen for å få fram buene i taksteinene. Her ser du resultatet.




Krank

Er en rødlig leire som var lett og jobbe med, men kanskje litt ”porøs”. Når vi jobbet med krank brukte vi tommeltottene til å trykke ut et hulerom og bunn i leira, og jobbet videre med klypeteknikk oppover og rundt i bollene.

Jeg lagde to boller, men den ene har blitt borte etter brenning på høgskolen, så jeg har bare en ferdig bolle å vise frem. Til overflatebehandling valgte jeg å bruke oksider i brun på utsiden av den ene bollen, og sort på utsiden av den andre bollene, samt blank glasur innvendig i bollene.

Så var det klart for brenning, og slik ble resultatet.



Alle produktene er ferdig brent.



Her er bollen ferdig brent en gang til, etter at jeg har overflatebehandlet den brun oksid utenpå og akrylmaling inni.



Bollen er malt med hvit glasurmaling innvendig, dette gir en glanset overflate.


Rød terrakotta med 20% chamotte

Det er en rød leire som inneholder 20% chamotte. Leira var god og jobbe med, men litt tyngre enn de andre to overnevnte. Vi brukte sammensettingsteknikk og jobbet med tomlene og kløyp opp veggene i lyshuset. Jeg brukte også slikker, en lett leiroppløsning av vann og leire, for å jevne ut noe av de groveste partiene, og til å feste taket og pipa på veggene. Lyshuset ble brent på høyskolen etterpå.



Til overflatebehandling brukte jeg skokrem som jeg smurte godt inn, og pusset med papir etterpå for å få vekk det overflødige.


Relieff med rissing og/eller modellering

Her jobbet vi med en hvit, solid og fast leire. Jeg kjevlet først ut en firkant. Og valgte så å risse inn huset og buskene utenfor huset med en syl. Deretter lagde jeg taket, pipa og innkjørsel ved at jeg trillet pølser og la disse på de aktuelle stedene. For å runde og flate ut kantene litt mer, tok jeg slikker på fingrene og strøk over. Relieffet ble senere tørket og brent ved høgskolen.

Til overflatebehandling brukte jeg ublandet blå akrylmåling for å fargesette detaljene i uttrykket. Etterpå brukte jeg en fuktig svamp for å vaske vekk overskuddsfargen. Når relieffet hadde tørket, sprayet jeg et lag med lakk over og fikk en blankaktig glans.Og slik ble resultatet.



Kilder: http.//fuv.hivolda.no/prosjekt/tordistkane/leirforming.htm


Oppgave C.

Trykketeknikker

Se blogg via følgende link:
http://ninas-kunstoghaandverk.blogspot.com/2011/03/grafikk-230311.html

DEL 4. KUNSTNERE

Oppgave A.

Johan Christian Clausen Dahl (1788-1857)

Johan Christian Clausen Dahl ble født i 1788, og levde under enkle kår i Bergen. Allerede som 15 åring begynte han i lære hos malemesteren Johan Georg Müller og fikk sin første utdannelse som håndverks-og dekorasjonsmaler i 1803-1809. Han gikk under psevdonymet, J.C. Etter en pengeinnsamling kom han til akademiet i København. Der ble Johan Christian elev hos C.A. Lorentzen.

I 1814 reiste J.C på en studiereise til Sjælland og Møn, og dette førte til hans gjennombrudd som landskapsmaler. Motivene hans var friskere og mer detaljerte. Senere samme år flyttet han til Tyskland, hvor han bosatte seg i Dresden. Der bodde han resten av livet.Han ble i 1820 medlem av akademiet,og deretter professor i 1824Studiet av lys og atmosfære ble nå et viktig element i hans dramatiske landskapsbilder.

I 1826 ble han kjent med høyfjellet i Øst-Norge, og Vestlandet og hans skildringer av norsk natur tok til for alvor. J.C. arbeidet også iherdig for kulturvern og for å etablere norske kunstinstitusjoner. Han var med på stiftelsen av Bergens Kunstforening, og var den første som sto for restaurering av Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og Nidarosdomen. J.C. døde i 1857.

Johan Christian Clausen Dahls viktige verk: Skibbrudd ved den norske kyst (1832), Fra Stedje i Sogn (1836), Hellefoss (1838), Fra Stalheim og Fra Fortundalen (begge 1842) og Bjerk i storm (1849) og Stugunøset på Filefjell (1851).


"Skibbrudd ved norskekysten"


"Bjerk i storm"

Jeg ville vist og samtalet med elevene om disse to bildene av Johan Christian Clausen Dahl. Jeg knytter dette opp til læreplanen K06, hvor elevene etter 2. årstrinn i kunst og håndverksfaget bla. skal gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer.

Litt om bildene:
”Bjerk i storm, (1849)”: Kunstneren så denne bjørka ved nedstigningen til Måbøgaldene, på veien til Eidfjord. Den enslige bjørka klorer seg fast ytterst på stupet. Bildet kan sees som et symbol på striden for å overleve i et vakkert, men barskt og fattig land.

”Skibbrudd ved den norske kysten, (1832)”: Under en regntung himmel, ligger et grunnstøtt skip i opprørt sjø, og omgitt av store fjell. Det kan se ut som en håpløs situasjon, men det er det ikke. Menneskene som var om bord i skipet har kommet seg velberget på land, og gjør det de kan for å redde lasten fra skipsvraket. I bilde kan man ane en dyster undergangsstemning.

Kilde: Norvall Skreien. Bergen kulturguide, http://www.kulturnett.no/kunstner_og_artister/kunstner_og_artister_jsp?id=T1187720 ,
http://www.snl.no/ , http://www.kulturnett.no/visbilde?id=T398360&type=temabilde , http://digitaltmuseum.no/images/medium/NMK-B/NG.M01626/19184

Oppgave B.

John Andreas Savio (1902-1938)

Johan Andreas Savio ble født i Bugøyfjord i Finnmark i 1902. Han var sønn av sydpolerfarer og handelsmann Per Jon Persen Savio og Else Strimp. Foreldrene døde tidlig og Savio flyttet til mormor og morfar i Bugøyfjord. Morfaren som var en rik mann kostet skolegangen til barnebarnet sitt helt frem til 1920. Da han skulle ta eksamen dette året, døde morfaren og han valgte derfor og ikke ta eksamen. Senere samme år fikk han tuberkulose og ble lungeoperert.

Han var en tid på Statens Håndverks-og Kunstindustri skole (SHKS), men søkte aldri opptak til skolen da dette kostet mye penger. Ryktene sier at han var elev hos Axel Revold og det var trolig her han lærte om tresnitt. Tresnitt samsvarer med samisk tradisjon, der treskrud og treskulpturer var en viktig del av samisk religiøst kunsthåndverk (duodji). Savio så svært opp til Edward Munch. Munch selv hadde flere utstillinger av tresnitt i Oslo, og kanskje var han også en inspirasjonskilde til Savios arbeid.

I 1924-1928 levde kunstneren under til dels kummerlige forhold mens han produserte bilder. Typisk for Savios bilder er han hovedsakelig bruker sort strek på hvit bakgrunn. Figurene har faste monokrome/svarte former uten nyanser i gråtoner. Han arbeidet også med oljemalerier og akvareller. John Andreas Savio døde i 1938 av tuberkulose.

Han var i tillegg til kunstner en talsmann for samene, og hans betydning for samisk kultur og etnisk stolthet er stor. Det ble i 1994 åpnet et Savio-museum i Kirkenes.


"Samepar"


"Tresnitt av mann med reinokse"

Jeg ville vist og samtalet med elevene i klasserommet om bildene ”Samepar” og ”Mann med reinokse”. Dette knytter jeg opp til læreplanen K06, hvor elevene etter 4årstrinn i KH-faget bla. skal samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og benytte dette som utgangspunkt for eget arbeid.

”Samepar (ca.1920),: Bildet viser et festkledd par i fine drakter.

”Mann med reinokse (ca.1920): Bildet viser en same som fanger en rein med lasso. Man kan tydelig se hvordan reinen kjemper mot mannen.

(Kilder: http://snl.no/.nbl_biografi/John_Savio/utdypning, , bilder ; http://kulturkompasset.no/uploads/w150_savio%_2011_bilder_004jpg , http://img2.custompublish.com/getfile, http://02ante.norsknettskole.no ).

Grafikk 23.03.11.

Forskjellige trykketeknikker med hus som tema

Ved hjelp av forskjellige trykketeknikker kan man skape ulike bildeutrykk. Vi fikk i oppgave å ta med oss et bilde av et hus , og skulle ut fra dette lage en stilisert tegning av huset. Vi kunne bruke hele eller deler av motivet som utgangspunkt for de forskjellige teknikkene.

Materialer og verktøy var blant annet forskjellig typer vannbasert maling, forskjellige typer papier, forskjellige elementer til trykking, pleksiplater/glassplater/keramikkfliser, grafikkrulle, blyant, tusj, saks og olfa-kniv.

I klasserommet var det fire stasjoner;

Sjablongtrykk:

Her skulle vi skjære ut sjablong av papp. Vi tok utgangspunktet hele eller deler av motivet vi hadde tatt med hjemmefra. Skjærte ut ett formelement, og trykte med begge formene (positivt og negativt formelement).

Plantrykk:

Vi kunne velge om vi ville male med fingrene eller bruke rull direkte på glassplaten. Så valgte vi ulike ark som vi la over, og gned med håndbaken slik at trykket fra glassplaten ble overført på arket. Jeg valgte et grønn-beiset ark som bakgrunn for mitt trykk.

Stempeltrykk:

Her kunne vi prøve ut forskejllige elementer og trykk med disse på ulike ark. Man skulle fylle ut tre ark med utrprøvinger, hvor man skulle arbeide usystematisk på ett ark og systematisk på ett annet.

Dyptrykk - Papptrykk:

Her skal motivet arbeides inn i platen ved å skjære, risse eller rive i pappen. Deretter legger vi på farge, og "slår av fargen" på høydene med hånklepapir. Den samme papplaten kan brukes flere ganger før den blir utslitt.

Høytrykk - Papptrykk:

Malingen legges på høydene, deretter ruller vi farge over plata. Tilslutt legger vi et ark over og gnir eller ruller over på baksiden. (Som i monotypi).

Hvordan grafikk kan være utgangspunkt for bildearbeid i skolen?

I henholdt til læreplanen K06 skal elevene på alle trinn være innom grafikk i en eller annen form. Fra det enkleste potettrykk på papir og tekstiler, på de første trinnene, til mer krevende arbeid med ulike trykketeknikker på papir, papp, tekstiler og glass på høyere trinn.

Innen arkitektur og design er "Hus", et tema som går igjen i kunst-og håndverksfaget på alle grunnskoletrinnene. Og i arbeid med grafikk kan elevene uttrykke egne opplevelser gjennom bildene de lager, og jobbe videre med å utvikle disse etter hvert som de kommer høyere opp på trinnene. Undervisning man kan knytte til denne type arbeid, kan være "Stasjonsarbeid". Elevene blir da inndelt i ulike grupper på ca. 5-6 personer, fordelt på ulike bordgrupper i klasserommet. På hver stasjon legger man frem aktuelle verktøy, maling, ark og gjerne en beskrivelse på hva eleven skal arbeide med på denne stasjonen. I tillegg må også læreren informere om hver stasjon på forhånd.

Jeg tenker at grafikk kan være et godt utgangspunkt for bildearbeid i skolen, fordi det er moro å jobbe med ulike trykketeknikker og skape egne bilder. Når man jobber med grafikk er det ingen fasit, men man har kanskje en gitt ramme som i denne sammeheng er "HUS" som elevene må arbeide innefor. Ellers er det en fri måte å jobbe på, og den passer for elever på alle nivå. Elevene får også strukket seg i forhold til utfordringer ved å prøve ut nye teknikker og bruke sin kreativitet.