DEL 4. KUNSTNERE

Oppgave A.

Johan Christian Clausen Dahl (1788-1857)

Johan Christian Clausen Dahl ble født i 1788, og levde under enkle kår i Bergen. Allerede som 15 åring begynte han i lære hos malemesteren Johan Georg Müller og fikk sin første utdannelse som håndverks-og dekorasjonsmaler i 1803-1809. Han gikk under psevdonymet, J.C. Etter en pengeinnsamling kom han til akademiet i København. Der ble Johan Christian elev hos C.A. Lorentzen.

I 1814 reiste J.C på en studiereise til Sjælland og Møn, og dette førte til hans gjennombrudd som landskapsmaler. Motivene hans var friskere og mer detaljerte. Senere samme år flyttet han til Tyskland, hvor han bosatte seg i Dresden. Der bodde han resten av livet.Han ble i 1820 medlem av akademiet,og deretter professor i 1824Studiet av lys og atmosfære ble nå et viktig element i hans dramatiske landskapsbilder.

I 1826 ble han kjent med høyfjellet i Øst-Norge, og Vestlandet og hans skildringer av norsk natur tok til for alvor. J.C. arbeidet også iherdig for kulturvern og for å etablere norske kunstinstitusjoner. Han var med på stiftelsen av Bergens Kunstforening, og var den første som sto for restaurering av Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og Nidarosdomen. J.C. døde i 1857.

Johan Christian Clausen Dahls viktige verk: Skibbrudd ved den norske kyst (1832), Fra Stedje i Sogn (1836), Hellefoss (1838), Fra Stalheim og Fra Fortundalen (begge 1842) og Bjerk i storm (1849) og Stugunøset på Filefjell (1851).


"Skibbrudd ved norskekysten"


"Bjerk i storm"

Jeg ville vist og samtalet med elevene om disse to bildene av Johan Christian Clausen Dahl. Jeg knytter dette opp til læreplanen K06, hvor elevene etter 2. årstrinn i kunst og håndverksfaget bla. skal gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer.

Litt om bildene:
”Bjerk i storm, (1849)”: Kunstneren så denne bjørka ved nedstigningen til Måbøgaldene, på veien til Eidfjord. Den enslige bjørka klorer seg fast ytterst på stupet. Bildet kan sees som et symbol på striden for å overleve i et vakkert, men barskt og fattig land.

”Skibbrudd ved den norske kysten, (1832)”: Under en regntung himmel, ligger et grunnstøtt skip i opprørt sjø, og omgitt av store fjell. Det kan se ut som en håpløs situasjon, men det er det ikke. Menneskene som var om bord i skipet har kommet seg velberget på land, og gjør det de kan for å redde lasten fra skipsvraket. I bilde kan man ane en dyster undergangsstemning.

Kilde: Norvall Skreien. Bergen kulturguide, http://www.kulturnett.no/kunstner_og_artister/kunstner_og_artister_jsp?id=T1187720 ,
http://www.snl.no/ , http://www.kulturnett.no/visbilde?id=T398360&type=temabilde , http://digitaltmuseum.no/images/medium/NMK-B/NG.M01626/19184

Oppgave B.

John Andreas Savio (1902-1938)

Johan Andreas Savio ble født i Bugøyfjord i Finnmark i 1902. Han var sønn av sydpolerfarer og handelsmann Per Jon Persen Savio og Else Strimp. Foreldrene døde tidlig og Savio flyttet til mormor og morfar i Bugøyfjord. Morfaren som var en rik mann kostet skolegangen til barnebarnet sitt helt frem til 1920. Da han skulle ta eksamen dette året, døde morfaren og han valgte derfor og ikke ta eksamen. Senere samme år fikk han tuberkulose og ble lungeoperert.

Han var en tid på Statens Håndverks-og Kunstindustri skole (SHKS), men søkte aldri opptak til skolen da dette kostet mye penger. Ryktene sier at han var elev hos Axel Revold og det var trolig her han lærte om tresnitt. Tresnitt samsvarer med samisk tradisjon, der treskrud og treskulpturer var en viktig del av samisk religiøst kunsthåndverk (duodji). Savio så svært opp til Edward Munch. Munch selv hadde flere utstillinger av tresnitt i Oslo, og kanskje var han også en inspirasjonskilde til Savios arbeid.

I 1924-1928 levde kunstneren under til dels kummerlige forhold mens han produserte bilder. Typisk for Savios bilder er han hovedsakelig bruker sort strek på hvit bakgrunn. Figurene har faste monokrome/svarte former uten nyanser i gråtoner. Han arbeidet også med oljemalerier og akvareller. John Andreas Savio døde i 1938 av tuberkulose.

Han var i tillegg til kunstner en talsmann for samene, og hans betydning for samisk kultur og etnisk stolthet er stor. Det ble i 1994 åpnet et Savio-museum i Kirkenes.


"Samepar"


"Tresnitt av mann med reinokse"

Jeg ville vist og samtalet med elevene i klasserommet om bildene ”Samepar” og ”Mann med reinokse”. Dette knytter jeg opp til læreplanen K06, hvor elevene etter 4årstrinn i KH-faget bla. skal samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og benytte dette som utgangspunkt for eget arbeid.

”Samepar (ca.1920),: Bildet viser et festkledd par i fine drakter.

”Mann med reinokse (ca.1920): Bildet viser en same som fanger en rein med lasso. Man kan tydelig se hvordan reinen kjemper mot mannen.

(Kilder: http://snl.no/.nbl_biografi/John_Savio/utdypning, , bilder ; http://kulturkompasset.no/uploads/w150_savio%_2011_bilder_004jpg , http://img2.custompublish.com/getfile, http://02ante.norsknettskole.no ).