I denne oppgaven skulle vi finne oss noen friske kvister fra veikanten, skogen, hagen eller lignende, og ta disse med til skolen neste dag. Står kvistene på en annens eiendom, så husk å spørre om lov før du sager ned kvisten!
De forskjellige trærne rundt oss i skog og mark har forskjellig hardhet, noen er harde å spikke i, mens andre er myke å spikke i. Velger du lind, får du et utrolig godt emne å spikke i, da dette er ”mykt som smør”. Ellers kan du også bruke osp, rogn og bjørk, disse egner seg fint. Kvisten må være våt og myk, det gjør spikkingen mye lettere, også må man jo ha en skarp kniv til selve spikkingen da.
Noen tips før du begynner:
• Bruk en liten kniv som er god å holde i.
• Bruk alltid fersk trevirke, helst fra løvtrær (osp, rogn, bjørk, lind e..)
• Ha alltid plaster i nærheten, det er fort gjort å skjære seg.
• Sitt i ro mens du spikker, da har du bedre kontroll.
• Blir du ikke ferdig, legg spikkekvisten i fryseren–da holder den seg
fersk og myk for spikking senere.
• Pass på å bryne kniven så den alltid er skarp og fin.
Halveis i spikkeprosessen
Ferdig med spikkingen
Synes du det er vanskelig å se hva slags dyr det skal forestille? Hm…-det er et pinnedyr vel. ;)
Kilde: Gjør et spikk! I regi av Skogselskapet og Norges Husflidlag, www.spikk.no
Oppgave B.
Leire
Å jobbe med leire var en morsom og spennende opplevelse, men også ganske krevende. Det var ikke lett å få gode resultater sånn helt uten videre, her måtte det virkelig jobbes!
I våt tilstand har leiren egenskapen at den er plastisk, den er myk og lett å forme, men når den tørker krymper den noe. Gjennom keramiske prosesser blir den ellers myke og formbare leiren, formfast og bestandig – og kan brukes til hensiktsmessige formål som for eksempel oppbevaring av mat, flytende væsker og lignende, til å steke og koke og lignende.
Før man begynner å jobbe med leire må man gjøre grundig forarbeid med leira. Den må eltes godt, slik at en blir jevn og smidig og uten luftblærer. Blir leira for fast kan man fukte den litt med litt vann og fortsette arbeidet.
Det finnes ulike metoder til å forme leire, vi kan bruke pølseteknikk, kjevle, lime med slam, trykke med ulike former, relieff, tommeltottmetoden, lage etter gips/papp- form, trykke eller stanse ut og dreiing.
Tørketiden er veldig viktig, denne avhenger av fuktighetsgraden, godsets tykkelse og temperaturen. Ved langsom tørking bør man legge plast over produktene. Deretter kan leirarbeidene brennes i keramikkovnen.
Etter at produktet er ferdig formet og tørket, kan man behandle de med for eksempel glasurmaling i akryl og oksider. Eller overflatebehandles etter brenning med for eksempel skokrem.
Vi har jobbet med 4 forskjellige typer leire;
• Papirleire
• Krank
• Rød terrakotta
• Hvit leire
Papirleire
Er en hvit leiretype som er laget av papir. Leira var veldig lett og god å jobbe med, men måtte være forsiktig med den og behandle det ferdige produktet med en lett hånd. Fordelen med den er at den ikke trenger å brennes, den skal bare stå å tørke på et tørt sted i ca. 1 uke?. Dette er en ganske dyr leiretype
Vi fikk i oppgave å lage en utedo. Teknikken vi skulle bruke var en klype-/sammensettingsteknikk. Her kjevlet jeg ut et rektangel som jeg la rundt en kloss. Jeg brukte en syl for å risse inn strekene, som skulle forestille plankene på veggene. Skjærte så ut et lite vindu i den ene ”plankeveggen” før jeg forsiktig trakk ut klossen. Jeg skråskjærte så reisverket og satte det på en bordplate. Så kjevlet jeg ut en ny leirbit og brukte den til tak. For å få taksteinmønster brukte jeg neglen på tommelen for å få fram buene i taksteinene. Her ser du resultatet.
Krank
Er en rødlig leire som var lett og jobbe med, men kanskje litt ”porøs”. Når vi jobbet med krank brukte vi tommeltottene til å trykke ut et hulerom og bunn i leira, og jobbet videre med klypeteknikk oppover og rundt i bollene.
Jeg lagde to boller, men den ene har blitt borte etter brenning på høgskolen, så jeg har bare en ferdig bolle å vise frem. Til overflatebehandling valgte jeg å bruke oksider i brun på utsiden av den ene bollen, og sort på utsiden av den andre bollene, samt blank glasur innvendig i bollene.
Så var det klart for brenning, og slik ble resultatet.
Alle produktene er ferdig brent.
Her er bollen ferdig brent en gang til, etter at jeg har overflatebehandlet den brun oksid utenpå og akrylmaling inni.
Bollen er malt med hvit glasurmaling innvendig, dette gir en glanset overflate.
Rød terrakotta med 20% chamotte
Det er en rød leire som inneholder 20% chamotte. Leira var god og jobbe med, men litt tyngre enn de andre to overnevnte. Vi brukte sammensettingsteknikk og jobbet med tomlene og kløyp opp veggene i lyshuset. Jeg brukte også slikker, en lett leiroppløsning av vann og leire, for å jevne ut noe av de groveste partiene, og til å feste taket og pipa på veggene. Lyshuset ble brent på høyskolen etterpå.
Til overflatebehandling brukte jeg skokrem som jeg smurte godt inn, og pusset med papir etterpå for å få vekk det overflødige.
Relieff med rissing og/eller modellering
Her jobbet vi med en hvit, solid og fast leire. Jeg kjevlet først ut en firkant. Og valgte så å risse inn huset og buskene utenfor huset med en syl. Deretter lagde jeg taket, pipa og innkjørsel ved at jeg trillet pølser og la disse på de aktuelle stedene. For å runde og flate ut kantene litt mer, tok jeg slikker på fingrene og strøk over. Relieffet ble senere tørket og brent ved høgskolen.
Til overflatebehandling brukte jeg ublandet blå akrylmåling for å fargesette detaljene i uttrykket. Etterpå brukte jeg en fuktig svamp for å vaske vekk overskuddsfargen. Når relieffet hadde tørket, sprayet jeg et lag med lakk over og fikk en blankaktig glans.Og slik ble resultatet.
Kilder: http.//fuv.hivolda.no/prosjekt/tordistkane/leirforming.htm
Oppgave C.
Trykketeknikker
Se blogg via følgende link:
http://ninas-kunstoghaandverk.blogspot.com/2011/03/grafikk-230311.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar